Spillmonopolet - Et økonomisk hinder for norsk fotball?

Det er fint å være trønder for tiden. Rosenborg ligger godt an i serien og har sikret avansement til gruppespillet i Europaligaen, etter 5-1 sammenlagt mot Shkendia. Det ble fine kvelder foran tv-skjermen, selv om Rosenborg spilte rimelig dårlig i returkampen på bortebane. Men det spiller ingen rolle, for som trønder kan jeg glede meg til spennende kamper i Europaligaen ut over høsten.

Men til tross for gleden sitter jeg her med blandede følelser. For jeg husker et RBK som spilte i en gjevere liga. Et RBK som hadde klippekort i Champions League. Jeg husker et RBK som banket Milan på bortebane, et RBK som helt fortjent slo Real Madrid på Lerkendal, og et RBK som spilte ball i hatt med Juventus. Jeg husker et RBK som knuste Borussia Dortmund så til de grader at treneren deres stod på sidelinjen og gråt. Og jeg husker et RBK som vel må inneha verdensrekord i å få motstanderens trenere sparket...

I løpet av den første kampen på Lerkendal fikk vi også se Eggen på skjermen. Han satt på tribunen og fulgte med. Eggen, en mann som har stått for den mest fantastiske utviklingen av et norsk fotballag noensinne. En mann som hadde klare meninger om at det ikke behøvdes store penger for å hevde seg på kontinentet. Og han beviste at han hadde rett da han tok RBK til Europa og viste noen av verdens beste lag at lokale trøndere, og nordmenn forøvrig, kan spille fotball. Men det er lenge siden nå, og mye har skjedd i fotballen siden den gang.

Også kommentatorene snakket om Eggen i løpet av kampen. De snakket om Eggens bragder og om et Rosenborg som var så bra at vi nok aldri vil få se noe lignende fra et norsk lag noensinne. Det har blitt for mye penger i fotballen i Europa. Eggen ville nok selv i dag ha protestert på dette, men dessverre har de rett. Det er enorme summer som går gjennom klubbene på kontinentet. Summer norsk fotball bare kan drømme om. Og selv om Eggen ikke tenkte på penger, kan vi neppe forvente at andre av hans kaliber vil gjøre det samme. Og da blir det langt mellom topptrenere som er villig til å ofre gode lønninger for å trene selv de beste norske lag. Norsk fotball trenger mer penger om de skal hevde seg blant de beste. Mye mer penger. Og det finnes det løsninger for, man må bare begynne å bruke dem. Dessverre kjemper de som er ment å hjelpe mot de løsningene som kan hjelpe.

I Norge har vi et spillmonopol hvor inntektene fra gambling skal gå tilbake til idretten og andre gode formål. Norsk Tipping er hovedaktør i dette monopolet. Selskapet, som ble opprettet i 1947, hadde i 2016 et overskudd på over 5 milliarder kroner. Av disse ble nesten 2,6 milliarder fordelt til idretten. Store summer vil noen si, men husk at dette skal fordeles på veldig mange. 

Det norske spillmonopolet var en god idé i 1947. Dette bidro til å fremme kultur, sport og andre gode formål i landet. Men i 2018 har denne ideen gått ut på dato. Om en sammenligner Norsk Tippings bidrag til idretten totalt med hva utenlandske klubber drar inn, vil man lett kunne se at å lene seg til Norsk Tipping og spillmonopolet er en økonomisk tabbe. I sesongen 2016/17 hadde Manchester United en omsetning på 6,5 milliarder kroner, ca 2,5 ganger mer enn Norsk Tippings bidrag til hele den norske idretten! Andre klubber, som Real Madrid og Barcelona tok inn nesten like mye. Til sammen tok de 20 største utenlandske klubbene inn ca. 73 milliarder kroner, nesten 30 ganger mer enn det hele den norske idretten får fra Norsk Tipping.

Men hvorfor sammenligne lille Rosenborg fra en relativt liten by midt i landet med store lag fra kontinentet vil du kanskje spørre? Svaret er ganske enkelt - Sponsorer! En stor del av inntektene til både store og små klubber i Europa kommer fra sponsoravtaler, og mange av sponsorene er bettingselskaper og online casinoer. For en tid tilbake inngikk BWIN og Real Madrid en sponsoravtale. Hvilke summer det var snakk om er noe uklart, men enkelte kilder opplyser at det kunne dreie seg om nærmere 300 millioner kroner i året. Til sammenligning var Rosenborgs budsjett på 160 millioner kroner i 2017. Slike avtaler er det dog umulig for norske fotballag å konkurrere om da et trangsynt regelverk hindrer dette.

På hjemmesidene til mange av de største klubbene i Europa finner du bettingselskaper som sponsorer. Hvor mye avtalene er verdt kan en bare spekulere i. Det som er sikkert er at bettingselskapene bruker enorme summer på dette, noe som igjen gir utenlandske lag en stor økonomisk fordel i forhold til norske lag. Og dette må selvfølgelig før eller senere vises på banen.Europeiske lag drar i fra. Norsk fotball blir hengende etter, og Champions League blir en fjern drøm om bragder fra fortiden.

I dag innser flere og flere land at det mest fornuftige er å innføre et lisenssystem for casinoer og bettingsider, slik at hvert enkelt land kan beskatte inntektene til slike selskaper. Men i Norge kjemper lotteritilsynet og Norsk Tipping mot dette med alle midler, selv om spillerne for lenge siden har vist at de vil ha et større tilbud enn det Norsk Tipping kan tilby. For litt siden gjennomførte Menon en samfunnsøkonomisk analyse av lisensordning for pengespill som viser at det vil være en stor fordel for landet om dette blir innført. Men i vant stil er dette noe både Norsk Tipping og Lottstift fortsetter å kjempe imot.

Det denne rapporten ikke setter fokus på er fordelen Norsk idrett kunne hatt av å inngå sponsoravtaler med bettingselskaper. Det Norske spillmarkedet er svært attraktivt for selskapene, så det kunne med stor sannsynlighet gitt et økonomisk løft for mange klubber om de hadde muligheter for slike avtaler. For noen kunne det blitt et løft som igjen lar dem hevde seg på de største arenaer i verden. Nå ville det nok være vanskelig for et norsk lag å dra i land avtaler av størrelser som de største klubbene i Europa, men kilder vi har snakket med opplyser at et bettingselskap som hovedsponsor ville sikret en klubb som Rosenborg minst 20 millioner i året, og en god del mer som draktsponsor og ved kvalifisering til europacup. Dette er en god del høyere enn hva dagens sponsorer må ut med, og det ville i tillegg ført til økt konkurranse på sponsorsiden i norsk fotball og i norsk idrett forøvrig.

Fremfor å ta til seg fakta kjemper motstandere av et lisenssystem med nebb og klør mot at dette blir innført. De argumenterer med at dette vil føre til økte problemer for spilleavhengige og mindre inntekter til idrett og kultur, til tross for at tall fra andre land viser det motsatte. Og som et resultat av deres kamp har flere tiltak blitt vedtatt. Blant annet skal det frie Norge nå begynne å sensurere internett med DNS blokkering, og banker skal nekte betalinger til aktører som samarbeider med bettingselskaper. Dette er forøvrig nesten umulig å gjennomføre, så å bruke penger som kunne gått til idretten på slike ting virker rimelig bortkastet.

DNS blokkering er for eksempel en enkel ting å komme rundt. Jeg var i et land der det var IP blokkering på gambling nettsteder uten lisens. Dette er verre enn DNS blokkering, men det tok meg likevel bare 30 sekunder å komme rundt denne. I dag er det veldig få som ikke har kunnskap til å gå rundt slike blokkeringer, så dette vil neppe ha noen innvirkning på nordmenns spillevaner. Videre kan en jo prøve å tenke på hvordan banker skal gjennomføre en betalingsnekt til selskaper som samarbeider med bettingselskaper. Skal de slutte å overføre penger til andre betalingsinstitusjoner basert på at noen overføringer kanskje kan bli brukt til gambling? Og hvor langt skal de strekke seg? Overføringer til banker i utlandet som tillater overføringer til bettingselskaper? Det sier seg selv at dette er et bortkastet tiltak som ikke kan gjennomføres i praksis.

Norsk Tippings bidrag på 2,6 milliarder til idretten kan virke stort på mange, men i 2018 er dette forsvinnende lite om en ser på hva utenlandske klubber drar inn av inntekter fra online casinoer lisensiert i utlandet. En større og større andel av norske spillere velger også å spille hos disse, slik at en større del av den totale inntekten fra norske spillere går til utlandet. Om disse hadde hatt norsk lisens kunne de ha blitt beskattet slik at disse inntektene også bidrar til formål i Norge. Men dette arbeider Lottstift og Norsk Tipping imot, og de blir dermed en økonomisk belastning for norske idrettslag.

Om norsk fotball skal lykkes på de store arenaer i fremtiden behøver vi bedre spillerutvikling. Dette koster, og for små klubber strekker ikke egne inntekter og Norsk Tippings donasjoner til. I april i år kunne TV2 melde at småbarnsforeldre må betale opp til 8,000 kroner i året pr. barn om disse vil spille fotball. En familie med tre barn må da ut med 24,000 i årlige ekstrautgifter hvis alle barna ønsker å spille. Dette blir for tungt for mange, noe som resulterer i at mange unge spillere faller fra. Det hjelper lite å være stortalent om man ikke har råd til å trene. Og for de det gjelder hjelper NTs tilskudd til idretten ingenting. De vil uansett ikke kunne dra nytte av det.

I dag virker Champions League som en drøm fra fortiden. Det finnes få trenere i verden som kan ta et lite lag opp til toppnivå i Europa. Eggen var en av disse, men han er pensjonert, og skal man finne en med samme kvaliteter koster det penger. Mye penger! Penger norsk fotball ikke har. Men det går an å skaffe penger, man må bare forsere noen hindre først. Det første hinderet ser ut til å være det norske spillmonopolet!

Les også:

Spillmonopolet og Norsk Tippings hykleri!

AP, KRF, SV og SP vil sensurere internett!

kommenter

*
*
*